Aksjekurser

Aksjekurser

Det er mange som liker å spå aksjekurser. Man ser litt på grafene, bruker litt aksjeteft og hokus-pokus, så har man et kursmål. For den uinnvidde kan dette fortone seg som ren heksekunst. Vi i Fundamental Analyse mener derimot at aksjekurser kan forklares med sunn fornuft.

For å forklare hva som driver aksjekursene skiller vi mellom kortsiktige effekter og langsiktige verdidrivere. De kortsiktige effektene er forhold som påvirker aksjekursene på kort sikt. Dette er i hovedsak markedspsykologien styrt av menneskets frykt og grådighet. Folk ser på grafene, hører på rykter og ser naboen tjene penger på aksjer. Noen mener at teknisk analyse kan vise veien, vi mener at spåkula fungere bedre her.

En bedre vei er å se på de langsiktige verdidriverne, som blir styrt av forskjellige fundamentale forhold. Den personen som kanskje har illustrert slike fundamentale forhold best er investor Philip Fisher. Han deler de fundamentale påvirkningene i 4 dimensjoner:

1) Produksjon, økonomi og bunnlinje
Første dimensjon handler om produksjon, økonomisk utvikling og bunnlinje. Dette er den enkleste dimensjonen å analysere, fordi den kan gi os et konkret ja eller nei svar. Det handler om tall, og enten har bedriften gode tall eller dårlige tall. Er bedriften god finansiert, tjener gode penger og vokser, da vil dette dra kursen opp. Tilsvarende, med dårlige tall, vil denne dimensjonen dra kursen nedover.

2) Menneskelige forhold
Den andre dimensjon handler om menneskene bak tallene. Det er dem som jobber i bedriften som skaper tallene. Dette inkluderer eierne, styret, ledelse og resten av organisasjonen. Spesielt styret og ledelsen sitter i en nøkkelrolle for å skape en god lønnsom bedrift. De står i nøkkelposisjonen til å ta gode eller dårlige valg. Denne dimensjonen er mer krevende å analysere enn dimensjon 1. Men like fullt, ved å studere rapporter og nyheter fra selskapet, så er det mulig å se sammenhenger og trender. God ledelse drar kursen opp, dårlig drar ned.

3) Bransjen og konkurrenter
Tredje dimensjon handler om bransjen som bedriften opererer i og dets konkurrenter. Er bransjen i sin helhet inne i en vekstfase eller stagnasjon? Typisk eksempel her er når ny teknologi entrer markedet. Da mobiltelefoner ble gjort tilgjengelig for konsumer markedet på slutten av 90 tallet, vokste denne bransjen og bedriftene i den med rakketfart. Det gjorde også mange aksjekurser. I tillegg er det en fordel for bedriften dersom den har noen fordeler som konkurrenten ikke har, det gir grunnlag for bedre profitt.

4) Globale konjunkturer
Fjerde dimensjon er den globale og generelle prisingen av aksjemarkedet. Dette er forholdet mellom avkastningen i aksjemarkedet, obligasjonsmarkedet og andre investeringer. Når aksjemarkedet gir høyere avkastning enn obligasjonsmarkedet, vil investorer etterhvert flytte sin kapital mot aksjemarkedet og dette skaper prispress. Skulle aksjemarkedet bli for overpriset i forhold andre markeder, vil markedet før eller siden i sin helhet korrigere seg. Her snakker vi ikke om små korreksjoner som kommer hver tredje måned, men om store globale trender. Et eksempel er dot com boblen som sprakk på starten av 2000 tallet.

Avhengig av hvor sterke de enkelte dimensjonene er for den enkelte bedrift, vil dette dra kursen enten opp eller ned. Et selskap som scorer bra i alle dimensjonen vil få stigende aksjekurs. Det er slike case vi er interessert i. Men dersom en dimensjon er kraftig svekket, vil dette dra kursen nedover. Et eksempel på dette er dot com boblen. Hele IT markedet var kraftig overpriset, og trakk alle andre bedrifter med seg nedover, selv om mange av IT bedriftene gjorde det bra. Etter krakket og når markedet normaliserte seg igjen, opplevde de bedriftene med god økonomi, ledelse og med konkurransefortrinn igjen at deres virksomheten blomstret og aksjekursen steg tilbake.

Et annet forhold å merke seg, er at dimensjonene overstyrer hverandre. Første dimensjon er svakest, siste dimensjon er sterkest. Dersom en bedrift har svak ledelse, men (foreløpig) godt regnskap og resultat, vil den dårlige ledelsen etterhvert som regel slå ut dimensjon 1. En bedrift som opererer i et marked som er på vei ut, kan ha så gode tall og flott ledelse som bare det, men det vil aldri klare å dra bransjen opp. Eksempel her var når bilen tok over for hestekjerren eller flyet tok over for amerikalinjen. Og når store konjunkturpåvirkere som finanskrisa og dot-com krasjet markedet, så tar den med seg alt ned i dragsuget.

De fire dimensjonene er forhold som vi med kunnskap og sunn fornuft er i stand til å analysere og forstå. Ved å investere i selskaper som vi ser at over tid vil gjøre det sterkt her, vil dette være gode investeringer som vil gi oss positiv avkasting. Vi forutsetter selvsagt at bedriften ikke er overpriset i utgangspunktet, d.v.s. at god “margin of safety” er til stede. Dette er et omfattende tema i seg selv, og vi kommer til å skrive en egen artikkel om dette.