Ekspertene tar feil

Ekspertene tar feil

Jeg har fulgt med på økonomiske nyheter, analyser og prognoser i over 20 år nå, og noe som har overrasket meg er hvor ofte ekspertene tar feil når de prøver å si noe om framtiden. Nå skal man selvsagt ikke forvente for mye på dette området, for de fleste vil nok være enige i at det er vanskelig å si noe om framtiden. Men hvis vi tenker oss en skala der det ene ytterpunktet er at ekspertene alltid treffer 100 % på sine prognoser og det andre ytterpunktet er helt vilkårlig gjetting, så er mitt inntrykk at ekspertenes spådommer i sum ligger langt nærmere vilkårlig gjetting enn 100 % oversikt. Så kan man selvsagt diskutere om dette spiller noen rolle eller ikke. Ser man på spådommene bare som en morsom lek, blir dette selvsagt bare uskyldig moro, men jeg tror mange til en viss grad hører på ekspertene når du tar investeringsbeslutninger, og er det riktig, mener jeg det er veldig viktig at man er klar over hvor høy feilprosent vi her faktisk snakker om.

Nedenfor følger ti mulige årsaker til at ekspertene så ofte tar feil. Jeg har ikke noe forskningsmessig belegg for mine påstander, så dette blir i stor grad min mening om saken. Så får du avgjøre selv om du er enig med meg eller ikke.

  1. Innenfor alle yrkesgrupper er det slik at noen er mye dyktigere enn andre. Dette gjelder også blant økonomer og andre som står fram i media og prøver å si noe om framtiden. Enkelt sagt har noen rett og slett mer peiling enn andre. I denne sammenheng vil jeg også nevne at faglig dyktighet slett ikke alltid er det som teller mest når noen blir spurt om å uttale seg i media. At man er imøtekommende og høflig kan være vel så viktig i denne sammenheng. Den introverte, gretne superforskeren som «bjeffer» hver gang media spør om noe, får ikke så mange henvendelser.
  2. En god del av de ekspertene som blir spurt om å si noe om framtiden, har en økonomisk interesse av å mene noe i en bestemt retning. Et godt eksempel på dette er når fondsforvaltere blitt bedt om å si noe om utviklingen i aksjemarkedet. Forvaltere av vanlige aksjefond må til enhver tid være fullinvestert og kan ikke «shorte» aksjer, og vil derfor nødig skremme bort kundene sine. Spør du en fondsforvalter om hvor børsen vil ta veien, bør du derfor ikke være overrasket om svaret er at den skal opp.
  3. Overdreven selvtillit er en kjent menneskelig tendens. Langt over halvparten av oss påstår selv at vi er bedre sjåfører og elskere enn gjennomsnittet. Det er lite trolig at økonomer er mindre rammet av denne tendensen enn andre. En del av dem som avgir prognoser innbiller seg altså at de har mer peiling enn det de faktisk har.
  4. Et annen menneskelig kjennetegn er bekreftelsestendensen. Vi legger mest merke til informasjon som bekrefter det vi allerede vet og mener, og ser bort ifra annen informasjon. Jeg vil påstå at vi alle er rammet av denne tendensen til en viss grad, inkludert alle dem som spår om framtiden.
  5. Et tredje menneskelig kjennetegn er eiereffekten. Vi har et annen forhold til det vi eier enn det vi ikke eier. En ekspert som eier en aksje eller «eier» en tidligere beslutning om å binde renten eller lignende, rammes ofte av denne tendensen.
  6. Man ser ofte at det er flokkmentalitet blant ekspertene. De mener omtrent det samme i enkeltsaker. De fleste mente for eksempel at børsen ville falle dersom Donald Trump ble president. I dag mener de fleste at blockchain-teknologien har framtiden foran seg, men at Bitcoin er en boble. Noen ganger treffer flokken godt på sine prognoser, men slett ikke alltid.
  7. Vi mennesker lever her og nå, og vi lar oss påvirke av det som skjer rundt oss til enhver tid. Det er mye positivt med dette, men det får oss også til å overdrive betydningen av nylige hendelser når vi skal si noe om framtiden. Børsen har for eksempel vist seg å riste av seg både politiske skandaler, terror og naturkatastrofer på en forbløffende måte mange ganger. Når slike hendelser skjer og vi står midt oppe i det, gjør de imidlertid så sterkt inntrykk på oss at vi tror at de vil få stor betydning.
  8. Mange eksperter blir «fooled by randomness». De tror de ser mønstre og sammenhenger, men egentlig er det snakk om tilfeldigheter eller ren flaks.
  9. Mange eksperter har sine kjepphester og utvalgte forhold de fokuserer på. Noen har hengt seg opp i oljeprisen, andre i teknologiaksjer. Greit nok det, men når de for eksempel skal si noe om utviklingen for aksjemarkedet, er det viktig at de prøver å se helheten, og ikke bare de delene de selv mener er de mest interessante.
  10. Mange eksperter tar for lite høyde for ukjente faktorer i sine analyser. De ser på økonomiske nøkkeltall og gjør en framskrivning for å si noe om framtiden, men ser bort ifra at det stadig skjer uventede ting som gjør at en slik framskrivning ikke nødvendigvis er en spesielt god metodikk.

Poenget mitt med dette innlegget er på ingen måte å rakke ned på ekspertene. De fleste av dem er hardtarbeidende mennesker som gjør så godt de kan. Poenget er at man bør være klar over at spådommer er og blir spådommer, og at det alltid er knyttet veldig stor usikkerhet til dem. Ikke legg for mye vekt på ekspertenes prognoser, ikke la disse være en viktig komponent i din investeringsstrategi og glem aldri at ekspertene bare er mennesker med alle typiske menneskelige tendenser og svakheter de også.