Hva skaper vekst og velstand?

Hva skaper vekst og velstand?

Det har vært mye debatt i media angående medarbeidere som tar tidlig helg for å dra til hytta. Dette skal angivelig sette næringslivet og velferdsstaten i fare. Er dette tilfelle? Vi kaster oss inn i debatten og prøver å få frem litt fornuft i alt mediasirkuset.

Det begynte med utspill i diverse aviser som her i Aftenposten. Norge har blitt oljedopet, lønnsnivået har gått opp og vi er blitt late, tar fri på fredagen og fredagskaken må flyttes til torsdagen. Dette vil på sikt føre til lavere produktivitet og velferdsstaten er i fare.

Vi skal si oss enige i mange av disse observasjonene. Derimot synes vi ikke at sammenhengen alltid kommer like godt frem eller relevansen i det som blir ytret i debatten.

Det som er det vesentlige er hva som skal til for å skape velferd og velferd? Og hva skal til for å skape produktivitet og vekst for å støtte opp under dette?

En forutsetning for høy produktivitet

Det ytres sterkt fra mange kanter at vi må få igang og sikre en sunn vekst i økonomien. Europa har opplevd noen tøffe år med resesjon. Hellas planlegger å lage en alternativ plan for å få i gang veksten, som bl.a. betinger reduserte krav til innstramninger. EU planlegger også å få igang veksten ved å trykke mer penger. I Norge er det også stort fokus på hva vi skal leve av etter at oljen. I det hele tatt, vekst er på agendaen og det planlegges veldig mye vekst. Hva disse planene konkret går ut på sies det mindre om.

Som tall for økonomisk vekst blir BNP som brukt. Et tall som er enkelt å måle, men også enkelt å manipulere. Dette tallet i seg selv sier ingen ting om hvordan innbyggerne i landet har det. Som et uttrykk for et lands velstand kunne man også brukt andre parametre, som f.eks. levealder, lønnsfordeling, hvor mange biler per innbygger, antall flyreiser til ferie i utlandet, legedekning, kriminalitet osv. Men stort sett er det en sammenheng mellom BNP og velstand, så dette tallet for duge i debatten.

Velferd koster penger, mye penger. Det er ikke uvanlig at spesielle behandlinger kan koste mange hundre tusen kroner. Velferd som kommer fra det offentlige må først betales inn i skatter. Det er begrenset hvor mye skatt man kan kreve inn fra landets innbyggere og bedrifter. Det er helt avhengig av hvor mye folk har i lønn og hvor mye overskudd bedriftene skaper. Det sier seg selv at høye lønninger og god økonomi i bedriftene også medfører skatteinngang og høyt velferdsnivå fra staten. Siden lønningene i det private kommer fra bedriftene, blir det altså et gode for et land å ha bedrifter som tjener mye penger. Da vil det dryppe godt både på arbeidstakerne, skatteoppkreveren og ikke minst eierne.

Bedrifter som selger produkter og tjenester av høy verdi, gir altså i snitt mer tilbake i form av høyere lønninger og skatter enn bedrifter som leverer produkter og tjenester av av lavere verdi. Bedrifter som leverer høyteknologiske tjenester og produkter, som resten av verdene er villig til å betale mye for, er typisk lokalisert i industrialiserte land. Utviklingsland er typisk dominert av industri som markedet ikke er villig til å betale like mye for.

Hva som avgjør prisen på en tjeneste eller produkt avgjøres av mange faktorer, som tilbud og etterspørsel, pris på råvarer og energibehov og type kompetanse som kreves for å produsere den. De første faktorene har et land relativt lite kontroll på. I ett fritt marked vil tilbud og etterspørsel balanseres. Råvare og energiprisene er globale. Men det gjenstår en faktorer som landets politikere kan endre; kompetanse, altså utdanning.

Det er helt på det rene, for å starte en høyteknologisk bedrift, eller legge slike avdelinger på et fremmed sted, så betinger det at man kan skaffe folk med påkrevd utdanning og kompetanse. Bedriften kan selvsagt bidra en del med videreutdanning, men det blir urealistisk at bedriften skal gi hele grunnutdanningen. Av denne enkle grunn, legges og etableres slike bedrifter i land, og helst i regioner som har god tilgang den aktuelle kompetansen, og ikke til u-land med begrenset tilgang til høyere utdannelse.

Er det en ting politikere kan gjøre for å bidra til vekst og velstand, så er det å sørge for at det blir gitt god utdannelse av høy kvalitet. Denne utdannelsen må være av den typen som bedrifter har behov for. Et land behøver mange typer kunnskaper for å fungere, men det er en type fag som skiller seg spesielt ut som en forutsetning for høyteknologiske bedrifter, ingeniørfag. Dette er typisk alt fra IT, elektro, maskin, petroleum og realfag. Dette er fag som dessverre er blitt litt upopulære i vesten, men er høyere verdsatt i en del andre u-land.

 

Hvordan skape økonomisk vekst?

Høy utdannelse er en forutsetning for produksjon med høy verdiskapning, som igjen gir tilsvarende høyere lønninger og skatteinntekter. I mangel av høyteknologiske industri, må det eventuelt kompenseres ved at av en større andel landets innbyggere bidrar til eksport med produksjon av varer og tjenester som gir lavere verdiskapning. Dette er typisk for Asia som eksporter store mengder billig forbrukerelektronikk.

Det vesentlige her er stor er eksportverdien per innbygger. Import og eksport må over tid balanseres, og jo mer eksport jo mer kan landet importere av varer per innbygger.

Hva skal til for å etablert bedrifter, eller få internasjonale selskaper å etablere avdelinger og produksjon i et land?

  • Fred
    Det er vel unødvendig å si at det blir vanskelig å etablere bedrift der det er krig. Også i regioner der det er fare for krig vil bedrifter være forsiktige med å investere.
  • Politisk stabilitet
    Det er viktig for bedrifter med stabilitet i lovverk og skattenivå. Spesielt høy-teknologiske bedrifter gjør investeringer som det tar lang tid før det gir avkastning og investeringen er tilbakebetalt. Da er det viktig at forutsetningene som man legger til grunn, regelverk og skattesats, fremdeles er det samme (eller helst bedre) om 5-10-20 år. Dette forutsetter at det ikke er for store forskjeller i det politiske meningsveldet. Dersom politikken er dominert av to forskjellige ideologier, kan dette medføre politikk som skifter veldig valg til valg.
  • Sterk fundert eiendomsrett
    Dette gjelder både for landeiendom, bygninger, anleggsmidler og intellektuell kunnskap. Bedriften som gjør investeringer, må vite med sikkerhet at denne investeringen ikke vil bli fratatt dem. Dette har sterk sammenheng med politisk stabilitet. Politikere må forstå at det ikke er greit å nasjonalisere en fabrikk. Det kan likevel være at en eiendom må overdras til staten, f.eks. for å bygge en ny vei, men da må dette kompenseres med et rettferdig beløp slik at bedriften ikke blir skadelidende.
  • Rettssikkerhet
    Fra tid til annen oppstår det uenighet omkring tolking av lover, avtaler og eiemdomstvister. Da er det viktig at bedrifter, og innbyggerne, kan få prøvet sin sak på en rettferdig vis. Når saken er vedtatt ved dom må selvfølgelig myndighetene rette seg etter dette. Maktfordelingsprinsippet er her et stikkord, lovgivere, regjering og domstol må ikke være de samme personene, da blir det bukken og havresekken.
  • Lav korrupsjons
    En forutsetning for lav korrupsjon er er et åpne samfunn med fri presse og rettssikkerhet. Med fri presse menes at hvem som helst kan si og kritisere uten å være redd for represalier. Korrupsjon kan være en snarvei til rikdom for både personer og bedrifter, men det er svært urettferdig for den hederlige. Korrupsjon belønner den som tar snarveier og det stjeler profitt fra bedrifter, og dermed potensielle skatteinntekter. Korrupsjon favoriserer også dem som leverer en dårligere tjenester og produkter som gir mindre verdiskaping, i forhold til dem som leverer høyere kvalitet.
  • Kommunikasjon, transport og infrastruktur
    Hva dette inkluderer kan variere fra bedrift til bedrift. Men siden vi diskuterer høyteknologibedrifter, så behøves det et minimum at tilgang til veier eller andre transportårer for å frakte inn råvarer, leverer varer til kunder, samt stabil vann og elforsyning og andre nødvendigheter som politi, brann og helsevesen.
  • Åpent og fritt marked
    Det må være et marked som er villig å betale for det bedriften produserer. I en høyteknologisk bedrift er markedet gjerne internasjonalt, og da forutsetter det god transport/kommunikasjon til resten av verdenen. Men det er også en forutsetning at bedriften kan få kjøpt inn nødvendige råvarer.
  • Stabil valuta
    Ustabil valuta gjør handel vanskeligere. Inflasjon virker som en skult skatt som øker kostnadsnivået. Stabil valuta med lav inflasjon er det ideelle. Dette fordrer også stabil pengepolitikk. Ustabil pengepolitikk kan tilsynelatende skape vekst på kort sikt, men har ofte ødeleggende virkninger for veksten over lang tid.
  • Konkurransedyktig kostnadsnivå på skatt og lønn
    Til slutt må skattenivået og lønnsnivået være på et nivå som ikke er så veldig mye høyere enn det som bransjen opplever i resten av verdene. Dette varierer fra industri til industri. Vestens lønnsnivå er ikke konkurransedyktig med Asia på masseproduksjon av forbrukerelektronikk. Høyere utdannelse har en kostnad for samfunnet, som rettferdiggjør høyere skattesatser og lønnsnivå. Det vesentlige er at kostnaden for den bransjen eller teklnologinivået ladet ønsker å satse på, må være konkurransedyktig.

Land som kan tilby disse forhold, vil være attraktive for næringslivet, både lokalt og internasjonalt. Disse land vil tiltrekke seg nyetableringer, som skaper arbeidsplasser. Da følger det skatteinntekter som kan brukes på velferd. Dette gjelder både for lavkost land som høykostland. Men det følger at ved å tiltrekke seg mer industri som krever med høyteknologi gir dette mer penger i felleskassa.

Vi har forlenget listen med tiltak som ikke gir vekst på forumet her:

Demokrati er her ikke nevnt og vi ser ikke at det i seg selv er nødvendig for vekst og etablering av bedrifter. Men et samfunn som oppfyller de fem første punktene vil i praksis være et demokrati eller ha sterke krefter som drar i den retningen. Etablering av bedrifter eller produksjon kan gjerne foregå i ett-parti stater. Men for at private og spesielt internasjonale selskap skal etablere seg i et land, må de fleste av de ovennevnte kriterier være til oppfylt.

Det vi ser er at i land som sliter med å få i gang veksten, så er det ett eller flere av kriteriene over som ikke er oppfylt.

Hellas’s problem

Turisme er Hellas viktigste inntektskilde, deretter jordbruk, tekstiler, halvfabrikata. (Kilde Leksikon.) Dette gir ikke like store inntekter som andre høyteknologiske tjenester og produkter. I tillegg er landet preget av en del korrupsjon. Tidligere har landet vært politisk ustabilitet og borgerkrig. Vi ser at landet fremdeles er noe politisk ustabilt, i.o.m. landet nye regjering har valgt en helt ny kurs som kan medføre at Hellas må forlate Euro samarbeidet. Utdannelsesnivået er lavere enn ellers i Europa i følge PISA undersøkelser.

Hellas har langt på nær samme verdiskaping som land i Nord-Europa. De siste 10-15 årene landet levd over evne på billig kreditt. Regningen skal nå betales.

Hellas havner litt mellom to stoler, landet har et for dårlig utdannelsessystem og for lavt kompetansenivå til å kunne bli ledende på høyteknologi. Samtidig har for høye kostnader ført til at det ikke lønner seg med arbeidsintensiv industri. Så lenge landet ikke evner å tiltrekke seg industri som gir mer verdiskaping, vil lønnsnivået synke inntil statsbudsjett og handelsbalansen er i balanse med det som faktisk skapes i landet.

Medisin for Hellas er å få kontroll på statsbudsjettet. Offentlige utgifter må kuttes. Statsbedrifter, havner, flyplasser kan med fordel selges ut, da private har mulighet til å drifte disse mer effektivt. Det må ryddes opp i korrupsjon og skatteregler. Utdannelsesnivået må prioriteres fremfor pensjoner og velferd. For å få alt dette til, behøver landet politikk som holder seg stabil over mange år. Det spørs om det er mulig.

Europa

Sør-Europa har mye av det samme utfordringene som i Hellas, bare i mindre målestokk. Mange land har levd over evne i forhold det som produseres. Levestandarden vil enten reduseres for å tilpasses produksjonsnivået, eller produksjonsnivået må økes. Dette betinger igjen satsing på utdannelse, da spesielt etter utdannelse som høyteknologiske bedrifter etterspør.

Europa generelt sliter med mye statsgjeld og skummel pengepolitikk. Det trykkes Euro over en lav sko. Trykkingen av penger kan i det korte bildet tilsynelatende skape vekst ved at nye penger strømmer ut i markedet, men dette lager som regel bare bobler i økonomien, økte offentlige utgifter og feilinvesteringer i samfunnet.

Råd for Europa: Få slutt på pengetrykkingen, få kontroll på statsbudsjettene, betal ned gjeld og økt satsingen på utdannelse og forskning, da spesielt innen realfag.

Latin og Sør-Amerika

Disse landene har varierende grad av politisk ustabilitet, dårlig med høyere utdannelse, manglende kommunikasjon, dårlig rettssikkerhet, svak eiendomsrettigheter, korrupsjon. Det er stort sett fred på kontinentet idag, men høy kriminalitet og problemer mafia. Kontinentet scorer svakt på de fleste av kriteriene.

Flere av landene er generelt preget av dårlig eiendomsrett, da fabrikker blir konfiskert over en lav sko. Markedet er ikke fritt, myndighetene prøver seg med priskontroll. Dette har medført en del komiske forhold. I Venezuela er det bl.a. mangel på do papir.

Brasil er kanskje et unntak siden dette landet har opplevde stor vekst de siste 10 årene. Men dette skyldes i hovedsak at landet har mye olje og naturresurser som selges som råvarer. Landet scorer litt bedre på en del av kriteriene, men ikke like høyt som i den vestlige verden ellers. Det er derfor begrenset med internasjonale høyteknologiske selskaper som velger å etablere seg i landet i forhold i forhold andre attraktive regioner.

En god start for å tiltrekke bedrifter og få igang veksten er å bedre rettsikkerheten og eiendomsretten. Slutt med priskontroll og la markedet styre seg selv. Argentina må slutte med pengetrykking og få kontroll på statsbudsjettet sitt.

Afrika og midt-østen

Det nye vekstkontinentet, blir det hevdet fra mange, som skal ta over det Asia er idag. Enkelte land som oppfyller kriteriene kan ha muligheter, men Afrika er vel de kontinentet som oppfyller færrest av kriteriene. Midt-østen likeså. Skal det bli noe utvikling her, må det først bli fred.

Asia og India

Oppfyller mange av kriteriene. Varierende grad av demokrati, men i mangel av demokrati, kompenseres dette med politisk stabile ett-parti regimer. Kostnadsnivået er lavt som gjør at høyteknologiske bedrifter legger sin masseproduksjon dit. Utdannelsesnivået øker som gjør regionen mer attraktiv for høyteknologi, tatt i betraktning at regionen fremdeles er lavkostland.

Norge

Tilbake til Norge, så er dette landet kanskje det som skårer høyest på kriteriene. Kostnadsnivået er dog blant verdens høyeste, men dette forsvarer med en lukrative oljeindustri og høyt utdannelsesnivå.

At enkelte tar ut denne velstanden i form av en fridag for å dra på hytta, vil stå for demmes egen regning. Dem fleste kompenserer ved å å jobbe på hytta eller ta fra egen fleksitid konto. Mer fri fører til mindre produktivitet og over tid lavere lønn. Har man nok lønn, så burde det ikke være noe i veien for å ta mer fri og lavere lønn.

For å forsvare lønnsnivået og kostnadsnivået, må verdien av det som produseres holdes tilsvarende oppe, og det må gjøres med videre satsing på forskning og utdannelse, da spesielt innen realfag. Norge som er et langt land og ligger i utkanten av Europa, har også en del ekstrautgifter med transport, og bedring av kommunikasjonen bør derfor prioriteres. Med høye oljeinntekter er det fristende å øke den offentlige pengebruken, og dette kan da med fordel holdes igjen.

Debatten burde etter vår mening handel om hva som gir solide bedrifter, ikke hva den enkelte velger å gjøre i fritiden sin.

Saken blir videre diskutert i forumet:

https://fundamentalanalyse.no/forum/makrookonomi/hva-skaper-vekst-og-velstand/