Hvordan bli en bedre utbytteinvestor

Hvordan bli en bedre utbytteinvestor

Den siste tiden har det gått sport å kalle seg utbytteinvestor. Det florerer med blogger og nettsamfunn som fokuserer på utbytte som en egen investeringsstrategi. En del av dette er bra, og noen av medlemmene i gruppene har rikelig erfaring som de kan dele med sine utbyttekolleger. Men ser man på det totale bildet, så fremstår det som om det er et stort kunnskapshull blant svært mange aksjonærer. I denne posten skal vi prøve å rette opp i noen av de mest vanlige feilene utbytteinvestorer gjør.

La oss først starte med det sentrale, nemlig utbytte. Når et selskap oppnår et positivt tall i bunnlinjen av regnskapet, plasseres denne pengeposten i opptjent egenkapital. Her kan selskapet velge å enten bruke pengeposten til å kjøpe flere eiendeler, f.eks. maskiner eller lignende, som igjen gjør at bedriften klarer å produsere mer av en vare. De kan også velge å nedbetale gjeld eller betale utbytte. Eller en kombinasjon av alle de tre mulighetene. Det er generalforsamlingen som vedtar om utbytte skal betales eller ikke.

Nybegynnere tenderer til å jakte høyst mulig utbytte. De ser seg blind på hva selskap, som de nå faktisk er medeier i, kan gjøre med det opptjente egenkapital, og favoriseres høyst mulig utbytteandel. Problemet med denne tankegangen er at selskapet blir ikke noe bedre stilt av å betale utbytte til sine aksjonærer, og dersom det skulle komme en krise av et eller annet slag, for eksempel økte renter som gjør gjelden dyrere, så har ikke selskapet ekstra kapital til å håndtere dette. Ofte ser vi at den høye utbytteandelen kun er kortsiktig, og aksjonærene ender opp med å bli ”fanget” i et selskap som prøver å holde balansen i orden.

En måte å unngå en slik situasjon er å investere i selskapet som har lav utbytteandel. Det betyr at når selskapet betaler ut sitt utbytte, så har det fortsatt penger til gode, slik at dersom renten skulle gå opp, og gjelden for eksempel blir dyrere, så har de ingen problemer med å nedbetale sine lån. På engelsk kan man søke opp dette ved å søke på ”payout ratio”, og en god tommelfingerregel er å holde seg under 70% payout ratio.

En annen måte å forbedre sine utbytteinvesteringer er å etterstrebe defensive og ikke-sykliske aksjer. Med sykliske aksjer menes selskap som stiger i takt med f.eks. råvarer, slik som Yara og Norsk Hydro. Disse selskapene og deres resultat svinger i takt med prisene på råvarer, og dermed svinger også deres evne til å betale utbytte. Defensive aksjer befinner seg ofte i konsum-kategorien. Tankegangen er her at selv om renten går opp eller ned, eller om oljeprisen går under $30 eller over $80, så må mennesker ha mat og hygieneprodukter. Dette er aksjer som ruller og går uansett børsklima, og inntjeningen, dvs salget av produktene, svinger ikke like mye som andre segmenter.

Dersom du ønsker å ta det neste steget som utbytteinvestor, så må du begynne å tenke på risiko og hvor gode dine selskap er til å tåle motvind. Når du først at har forstått hva et utbytte faktisk er, og hva et selskap kan gjøre med utbytte, så blir det mye lettere å lete seg frem til solide selskap.

Til sist er det verdt å nevne at man burde etterstrebe og finne selskap som forstår at vi som aksjonærer er deres partner, og de arbeider for oss. Selv om man skulle tro at dette er standarden, så hender det at ledelsen glemmer at aksjonærene skal både bli informert og ha sin del av kaken. Din jobb her vil være å finne selskap som har vist at de setter pris på sine aksjonærer, og er det som på engelsk heter ”shareholder-friendly”.