Mandagsråd i usikre tider

Mandagsråd i usikre tider

Gjesteinnlegg: Stig Myrseth, Dovre Forvaltning. Wall Street har lagt bak seg den verste uken på flere år. Solid resultatvekst skaper imidlertid et konstruktivt bakteppe og gjør meg positiv.

Etter den lengste sammenhengende oppgangen siden 1929 har de amerikanske børsene stupt i februar. I et marked hvor panikken rår, kan alt skje på kort sikt.

På lengre sikt vil imidlertid de fundamentale forholdene skinne gjennom. De store trendene på børsen avgjøres av tre forhold. Disse er prising, resultatutvikling og likviditetsklima. Hva forteller de nå?

Prisingen

Miksturen av stigende resultater og fallende aksjekurser har bedret verdsettelsen av S&P 500-indeksen markant. Her kan nevnes at forward P/E har falt fra 18,5 til 16,5 den siste uken.

En P/E på 16,5 er på linje med nivåene vi har sett de siste årene. Da Kina-devalueringsfrykt utløste forrige tilbakeslag for to år siden, bunnet riktignok multippelen ut på 15,0. Ned dit er det ytterligere ni prosent, men vi skal neppe så langt ned.

For det første er globale konjunkturer mye sterkere nå. For to år siden fløy verdensøkonomien nær «steilehastighet», og et kinesisk devalueringssjokk kunne fort utløst en resesjon. Videre pekte inntjeningspilene nedover.

For det andre er alle aktivaklasser høyt priset på samme tid, men aksjer er det minst dyre alternativet. Her kan nevnes at P/E på tiårige norske statsobligasjoner er 53, mens den er 27 for næringseiendom i Oslo.

Ett sted må folk ha pengene sine, og jeg heller mot at prisingsgapet mellom aksjer og øvrige aktivaklasser heller skal inn enn ut. Dette taler mot en vesentlig multippelkontraksjon på børsen.

Resultatutviklingen

Historien viser at de store børstrendene sammenfaller med resultatutviklingen. I gode tider øker overskuddene i næringslivet og aksjekursene, mens resesjoner gir resultatsvikt og børskollaps.

Mens det var resultatresesjon under børskorreksjonen for to år siden, peker inntjeningspilene nå bratt oppover i hele verden, og resultatfesten ser ut til å fortsette.

Ingenting varer dog evig, inkludert den rådende høykonjunkturen. Det er imidlertid lite som peker mot en nært forestående nedgangstid.

I USA vil en ekspansiv finanspolitikk fyre opp under allerede rødglødende konjunkturer. I Europa vokser økonomien robust samtidig som lav inflasjon gir ESB mulighet til å holde gasspedalen inne en god stund til.

I Kina gir stabiliseringen av valutareservene myndighetene stor handlefrihet i penge- og finanspolitikken. Det taler mot en snarlig smell.

Likviditetsklimaet

Dette bringer meg inn på min største bekymring, likviditetsklimaet. Dette bestemmes av pengepolitikken og kredittmarkedene. Her er hva du må følge med på:

For det første må prispresset overvåkes nøye. Spinner inflasjonen ut av kontroll, er det bare å selge alt av aksjer, eiendom og obligasjoner. Årsaken er at Fed da vil måtte fremprovosere en resesjon gjennom å heve renten drastisk slik at prisstigningen kan bringes tilbake under kontroll.

Jeg heller imidlertid mot at dette er en historie for 2019 eller 2020. Lønnsveksten var riktignok overraskende sterk i januar, men utenom dette enslige datapunktet er det lite som tilsier faretruende prisvekst.

Tvert imot har inflasjonen overrasket systematisk på nedsiden det siste året, og Feds foretrukne prismål, PCE kjerneinflasjonen, er for tiden kun på 1,5 prosent.

Den nye Fed-sjefen, Jerome Powell, er en annen viktig brikke. Er han hauk og overreagerer på tegn til prispress, vil det gjøre meg bekymret. Omvendt blir det børseufori og overopphetning om han er due og gir gass for lenge.

Selv om vi ennå ikke vet hvor Powell står, heller jeg mer mot due enn hauk. Årsaken er det tiltakende populistiske klimaet i Washington. Som alle historikere vet, går populisme hånd i hånd med løssluppen penge- og finanspolitikk.

Det er bare å se på det nylige budsjettforliket. Ingen bryr seg om underskudd lenger.

Fortsatt stimulerende

Selv om Federal Reserve allerede har strammet inn en god del, er pengepolitikken fortsatt stimulerende. Her kan nevnes at styringsrenten er under kjerneinflasjonen.

 

Årsaken til det nylige børsfallet er ikke nivået på renten, men hurtigheten i oppgangen. Fordi langrentene steg så raskt, fikk Wall Street fordøyelsesproblemer. Fremover venter jeg imidlertid en langsommere klatring, og i så fall er det ikke grunn til uro før renten entrer restriktivt territorium.

Hvor den såkalte nøytrale renten er, strides de lærde om. Personlig heller jeg mot 2,5 prosent. I så fall kan Powell heve fire ganger til før pengepolitikken endrer fortegn fra ekspansiv til kontraktiv.

Summa summarum tviler jeg på at likviditetsklimaet vil spenne bein under børsen i år, men det er gode muligheter for at skjer i 2019. Timingen avhenger av prispresset og om Jerome Powell er hauk eller due.

Dovre-porteføljen

I Dovre-porteføljen erstattes Kitron med Golden Ocean. Jeg ser større oppside i sistnevnte på kort sikt, selv om jeg er positiv til begge langsiktig. Etter kinesisk nyttår pleier både bulkrater og bulkaksjer å gå i rallymodus.

  • Flex LNG
  • Borr Drilling
  • Archer
  • TGS
  • Bank Norwegian
  • Golden Ocean

Inn: Golden Ocean

Ut: Kitron