Mot et populistisk inflasjonssjokk?

Mot et populistisk inflasjonssjokk?

Gjesteinnlegg: Stig Myrseth, Dovre Forvaltning. Den største trusselen som investorer står overfor nå, er et inflasjonsutbrudd. Et sådan kan rasere porteføljen din, men det finnes tilfluktssteder.

Trump gjennomfører for tiden et historisk eksperiment. Med det nylige budsjettforliket og skattereformen vil underskuddet på statsbudsjettet eksplodere fra 3,9 prosent av BNP i 2017 til 6,4 prosent i 2019.

Denne voldsomme finanspolitiske ekspansjonen kommer på et tidspunkt da økonomien allerede opererer nær full kapasitet. Her kan nevnes at arbeidsløsheten er den laveste siden årtusenskiftet.

Trump satser på at økonomien har et skjult gir som kobler seg inn bare hesten piskes hardt nok. Han vedder på at produktivitetsveksten vil ta seg opp og at folk som står utenfor arbeidslivet, vil tre inn.

Jappetid

Foreløpig er det lite som peker i den retningen, og dermed er faren stor for at konsekvensen av å gi gass, ikke blir økt fart men høyere inflasjon og større handelsunderskudd.

Det er ikke bare i USA at finanspolitisk ansvarlighet må vike plassen for en ny jappetid. I Tyskland tvinges Angela Merkel til å øke den offentlige pengebruken betydelig etter det dårlige valget. Dette på et tidspunkt da arbeidsløsheten er den laveste på førti år.

I Japan planlegger myndighetene også å øke allerede kritisk høye budsjettunderskudd på tross av historisk lav arbeidsløshet og et rekordhøyt forholdstall mellom antallet ledige stillinger og arbeidssøkere.

Kortere rullebane?

Det dramatiske skiftet i finanspolitikken er en konsekvens av den populistiske bølgen som skyller over verden. For å stanse blødningen av velgere, adopterer de tradisjonelle, statsbærende partiene nå hjertesakene til populistene, deriblant innvandringsmotstand og overbudspolitikk. Det er ingen ende i sikte for underskuddene.

De eskalerende finanspolitiske stimulansene kan bety at inflasjonsrullebanen er kortere enn antatt. Fortsatt er mitt kjernescenario at prisstigning ikke blir noe problem før i 2019, men faren for at det skjer før, har utvilsomt økt.

For obligasjoner er prisstigning et udelt onde. Fordi renten er så lav, er durasjonsrisikoen ualminnelig høy. Stiger inflasjonen og renten i årene fremover, vil obligasjonsinvestorer påføres kurstap som mangler sidestykke i historien.

Eiendom og aksjer

For eiendom er bildet mer komplisert. Siden de fleste leiekontrakter inflasjonsjusteres, burde en økning i prisstigningen ikke bety noe. Virkeligheten er imidlertid annerledes.

Når inflasjon og nominelle renter stiger, blir nedbetalingsprofilen på eiendomslån i praksis brattere i starten, og dette leder gjerne til likviditetsproblemer for høyt belånte aktører. Det utløser i neste omgang et salgspress som gjør eiendom til et dårlig gjemmested i perioder med oppadgående inflasjon og renter.

For aksjer er prisstigning i prinsipp positivt ettersom det betyr økt omsetning. I virkeligheten gjør imidlertid aksjer det dårlig når inflasjonen er høy og stiger.

Årsaken er at mye av omsetningsgevinsten spises opp av høyere kostnader. Videre gir økte nominelle renter multippelkontraksjon på børsen.

Råvareaksjer

Alle aksjer er imidlertid ikke like, og dette gjelder særlig en gruppe, råvareaksjer. Disse følger noen ganger råvareprisene og andre ganger børsen. Over tidsrom på fem år og lengre er samvariasjonen med børsen tilnærmet null.

Råvareaksjer er ikke bare lite korrelerte med børsen. Studier av Wall Street de siste hundre årene viser at de i perioder med høy prisstigning faktisk er negativt korrelerte.

I tidsrom da inflasjonen oversteg fem prosent, har S&P 500-indeksen i snitt gitt en årlig realavkastning på minus en prosent. I samme periode har imidlertid råvareaksjer gitt en positiv realavkastning på seks prosent. Hva skyldes dette?

Asymmetri

En grunn er at inflasjon rammer inntektene og kostnadene i råvareselskaper asymmetrisk. Fordi råvarebransjen er lite arbeidskraft- og vareinnkjøpsintensiv, får høy prisstigning bare delvis gjennomslag på kostnadssiden, mens den slår fullt gjennom på topplinjen.

En annen forklaring er at bransjen gjennomgående prises lavere enn markedssnittet, og dette gjør den mindre utsatt for multippelkontraksjon.

Det forannevnte blinker råvareaksjer ut som ikke bare et godt gjemmested, men en potensielt lukrativ investering om inflasjonsspøkelset vender tilbake.

Shipping- og offshore-selskaper deler mange av de samme karakteristikkene som råvareselskaper. Disse bør også gi hyggelig uttelling i en høytrykksøkonomi hvor inflasjonen etter hvert tyter ut.

Dovre-porteføljen

· Flex LNG

· Borr Drilling

· Archer

· TGS

· Bank Norwegian

· Golden Ocean

Inn: –

Ut: –