Myten om normalår i aksjemarkedet

Myten om normalår i aksjemarkedet

Vi nærmer oss et nytt år, og mange eksperter blir spurt om hvordan de tror det vil gå på børsen i året som kommer. Jeg har i et par tiår fulgt med på hva de svarer, og ganske ofte sier de at de forventer et «normalår» eller lignende. Men hva mener de med det? Hva er egentlig et normalår i aksjemarkedet?

På Oslo Børs sine nettsider ligger det ute en del statistikk, blant annet årlig avkastning for en flere indekser. Her er årlig avkastning for de siste 21 årene for den velkjente OBX-indeksen (består av de 25 mest omsatte aksjene notert på Oslo Børs).

I gjennomsnitt har avkastningen vært på 14,5 % (aritmetisk gjennomsnitt). Men som vi ser, så har den årlige avkastningen variert voldsomt. Det verste året var 2008, da indeksen mer enn halverte seg og falt med hele 52,8 %. Det beste året var 2009, da indeksen steg med hele 70,4 %. Det er trolig ikke helt tilfeldig at det verste året ble etterfulgt av det beste året.

  • 1996: 31,36 %
  • 1997: 30,5 %
  • 1998: -24,5 %
  • 1999: 44,7 %
  • 2000: 12,3 %
  • 2001: -15,2 %
  • 2002: -30,2 %
  • 2003: 47,0 %
  • 2004: 37,2 %
  • 2005: 41,0 %
  • 2006: 33,6 %
  • 2007: 13,7 %
  • 2008: -52,8 %
  • 2009: 70,4 %
  • 2010: 18,0 %
  • 2011: -10,7 %
  • 2012: 14,7 %
  • 2013: 22,7 %
  • 2014: 4,0 %
  • 2015: 2,9 %
  • 2016: 14,6 %

Jeg vil si at det er fornuftig å ta utgangspunkt i gjennomsnittsavkastningen når vi skal finne ut hva som er et normalår. 14,5 % avkastning er altså avkastningen i et normalår for denne perioden. Vi kan imidlertid ikke kreve at avkastningen skal være akkurat 14,5 % når vi skal se på hvor godt ekspertene treffer, men må tillate en viss feilmargin. Hvis vi er litt snille med ekspertene, kan vi si at man kan kalle det for et normalår hvis avkastningen er i intervallet – 5 % til + 5 % fra gjennomsnittet. Vi definerer altså et normalår som et år der avkastningen ligger på mellom 9,5 % og 19,5 %. Hvor mange år ligger så i dette intervallet? Ser vi på tallene ovenfor, ser vi at det kun er årene 2000, 2007, 2012 og 2016 som har en avkastning i dette intervallet. Fire av 21 år er kun 19 % av årene!

Som vi ser, så er ikke begrepet normalår noe godt begrep når man snakker om aksjemarkedet. Det normale er kraftige svingninger, ikke gjennomsnittsavkastningen. På tross av dette er det forbausende sjeldent at ekspertene spår at det vil øke eller falle med flere titalls prosent, som jo slett ikke er veldig uvanlig. I over halvparten av årene vist ovenfor er utviklingen på minst 20 % pluss eller minus. Hvorfor er det så slik at ekspertene snakker om normalår? Man kan bare spekulere på hva som er årsaken, men jeg tror mye ligger i at man blir lagt godt merke til hvis man spår voldsomme svingninger, og da er det en mye større sannsynlighet for at man blir konfrontert med sin prognose i ettertid. Sier man normalår, er det ingen som reagerer noe særlig, og de fleste glemmer nok prognosen temmelig fort. Hvor mye man i gjennomsnitt bommer på sin prognose kan også bli noe mindre dersom man oppgir den gjennomsnittlige avkastningen over mange år som prognose.