Robotene gir økt velstand

Robotene gir økt velstand

Det har den siste tiden vært flere innslag i media som omhandler automatisering og robotisering av samfunnet. Mange er bekymret for at dette kan gi massearbeidsledighet, da disse vil kunne overta arbeid som utføres av mennesker. En annen bekymring, er at bedriftseiere ved å bytte ut ansatte med roboter vil spare penger, og dermed bli rikere, på bekostning av ansatte som mister sin inntekt. Det er lett å trekke slike konklusjoner, men i den store sammenhengen er det ganske feilaktige. For å få et mer nyansert bilde, må vi også se på andre effekter i samfunnet som en følge av automatiseringen.

Vi kan ta et ganske dagligdags eksempel. Flere butikker har innført selvbetjening ved at kundene skanner varene selv og utfører betalingen før dem forlater butikken. Det blir mindre behov for betjening bak kassen og bedriften vil kunne redusere antall ansatte. Sant nok kan det føles urettferdig for dem som mister jobben, spesielt dersom butikkeieren står igjen med økt profitt. Men denne ekstra profitten er bare en kortsiktig effekt. Andre butikker vil også se muligheten til økt fortjeneste og innfører selvbetjening. Konkurransen i markedet vil presse prisene ytterligere ned, inntil profittnivået er tilbake til det opprinnelige.

Dem som har vunnet på dette er vanlige forbruker i form av lavere priser. Vi vil sitte igjen med mer av lønnen etter at dagligvarene er kjøpt inn. Disse pengen vil kunne brukes på andre ting og de vil stort sett også bli brukt opp på noe. Dermed skapes det større behov for produksjon av andre varer og tjenester, som igjen vil øke behovet for ansatte her.

Slikt kan vi argumentere for de fleste bransjer. Automatisering i en bransje gir mindre behov for arbeidskraft. Dette reduserer produksjonskostnadene og gir rimeligere varer og tjenester. Kjøper sparer penger og kan bruke sine midler på andre typer varer og tjenester som gir større behov for arbeidskraft her. Vinneren er den vanlige forbruker som kan få mer igjen for lønnen sin.

Ut ifra argumentasjonen over kan det høres ut som at behovet for arbeidskraft er konstant. Dette er selvfølgelig ikke tilfelle, da antall arbeidsplasser i landet tross alt har økt i takt med befolkningsveksten. Automatiseringen kan også føre til at noen arbeidsplasser blir flyttet ut av landet. Dersom de frigjorte midlene blir brukt på å kjøpe importerte varer, vil dette gir økt produksjon og tilsvarende vekst i det landet.

Men det kan også gå andre veien. Automatisering vil senke produksjonskostnadene, og produksjon som før ikke var lønnsom å utføre i landet, kan bli lønnsom. Om det antas at kostnadene med en type robot er det samme i Norge som i Kina, vil det være mer lønnsomt å produsere varen i Norge, da man slipper fraktkostnaden rundt halve kloden. Vi ser allerede eksempler fra verkstedindustri som ved hjelp av sveiseroboter har hentet hjem arbeidsoppgaver, som for få år siden ble flyttet ut av landet.

Hvorvidt arbeidsplasser i privat bedrifter oppstår eller forsvinner, flyttes inn eller ut av landet, er mer en konsekvens av hvor næringsvennlig landet er. Dette inkluderer politisk stabilitet, reguleringer og lovverk, skattenivå osv. Utvikling av ny teknologi skaper bare nye muligheter.

Det er ikke første gang slike bekymringer for tap av arbeidsplasser har dukker opp. Luddittbevegelsen oppstod på begynnelsen av 1800 tallet som en følge at tekstilfabrikker gjorde veveren overflødig. Luddittene protesterte mot industrialiseringen, og gikk endog til angrep på fabrikkene for å ødelegge tekstilmaskinene. Men ludditene tok feil, og dagens «nyludditter» tar også feil.

Siden tidenes morgen har utvikling av nye teknikker og maskiner gjort at vi kan produsere stadig mer for samme mengde menneskelige arbeidsinnsats. Fra å leve i et jordbrukssamfunn der de fleste av oss måtte jobbe på jordene for å dyrke nok mat, kan storparten av befolkningen nå jobbe med å produsere andre typer varer og tjenester. Økonomisk gir dette seg utslag ved at vi bruker en relativt liten del av lønnen vår på mat og resten på andre moderne bekvemmeligheter som hvitevarer, mobiltelefoner, biler, sydenreiser, bøker, helsevesen og medisiner osv.

En annen konsekvens av industrialiseringen er at arbeidstiden har gått jevnt nedover. Fra tidligere å måtte jobbe svært lange dager, har vi nå 37,5 times arbeidsuke. Og det til tross for at vi har den høyeste materielle levestandard i historien. Dersom prisene på varer og tjenester reduseres ytterligere som en følge av mer automatiseringen, vil det bli mulig å gå ned i stilling og fremdeles beholde samme velstandsnivå. Jeg setter da som forutsetning av at redusert stilling også gir tilsvarende reduksjon i lønn. En bieffekt her er at dette vil gi rom for flere ansatte i bedriften. Dersom fire personer går ned til 80% stilling, vil det behøves en ekstra ansatt. I en moderne og travel hverdag er fritid noe som settes høyt. Kanskje er det på tide å vri debatten over til hvordan roboter kan gi oss mer fritid?