Aksjeanalyse – 8 punkter i regnskapet

Aksjeanalyse – 8 punkter i regnskapet

Aksjeanalyse del 1 handler om produksjon, regnskap, nøkkeltall og finansiell stilling. Her er 8 enkle sjekkpunkter innen aksjeanalyser som filtrerer ut de fleste råtne case. Dette er tall analyse og er veldig konkret og målbart.  Et selskap som går gjennom testen er trolig verdt å investere i.

Analyse av produksjon, salg, regnskap og finans

Første del av analysen har som formål å undersøke om driften er sunn og bærekraftig. Det er forholdsvis enkel å gjennomføre da svarene stort sett er å finne i selskapets års og kvartalsrapporter. For å få et godt bilde bør man se på tallene for minimum siste 10 år, dette vil gi et bedre bilde av situasjonen. Sjekken er forholdsmessig enkel å gjennomføre.

Se også eksempel på regnskapsanalyse her

1 Har selskapet god drifts og resultatmargin?

Hele forutsetningen for at selskapet skal overleve, vokse og kunne gi utbytte, er at det genereres et overskudd. Er bedriften ikke i stand til å gi overskudd, vil den over tid tære på egenkapitalen og til slutt gå konkurs.

Et godt mål bør være at driftsmarginen er 15% og overskuddet 10% av omsetningen. Det er også en fordel at selskapet beviselig har hatt god drifts og resultatmargin over flere år, og at dette ikke bare er noe som har forefunnet spesielt i år, fordi bedriften har solgt unna noen eiendeler.

2 Er selskapet av en viss størrelse?

Vi anbefaler å se etter selskap av en viss størrelse, da både i omsetning og bokført egenkapital. Fro å gi en indikasjon på hva vi definerer som et stort selskap er, så anbefaler vi selskap med omsetting over 1 mrd. kroner.

Store selskap har flere fordeler enn mindre selskap. Det gir en rekke stordriftsfordeler og muligheter for effektivisere driften. En bedrift som gjør produktutvikling og produserer dette i stort antall, har flere produserte enheter å fordele utviklingskostnadene enn små bedrifter. Tilsvarende blir også markedsføring og administrasjonsutgifter fordelt på flere solgte enheter. Dette igjen vil kunne gi positivt bidrag på drifts og resultatmarginen.

3 Viser selskapets økonomisk stabilitet?

Undersøk om de to omsetning, driftsresultatet og overskuddet har vært stabile de siste årene. En bedrift som har hatt stabile inntekter og resultater vil med høyere sannsynlighet fortsette slik, enn en bedrift som har hatt store variasjoner i resultatet.

Helst bør man gå gjennom årsrapportene for de siste 10 år. Om resultatene har vært stabile i en slik periode tyder det på en solid drift. Det kan selvsagt være ett og annet år der resultatet har sviktet, men så lenge det bare ser ut som å være av midlertidig karakter behøver det ikke være farlig. Verre er det med selskap som i perioder over flere år går med underskudd, kanskje genererer ett og annet år med overskudd. Ikke bra, tyder på ustabil drift, og høyere risiko for at noe uheldig kan skje.

4 Kan selskapet vise til stabil vekst?

Dette er et slags tilleggskrav til økonomisk stabilitet. Ikke bare bør økonomien være stabil, den bør i tillegg være en vekst. Som et minimum må veksten i omsetning være større enn inflasjonen, ellers vil det i realiteten være en nedgang.

Selskaper som beviselig har vekst, har vist at dem er i stand til å benytte tilbakehold overskudd på en god måte. Det er generelt et godt tegn at selskapet foretar seg aktiviteter som gir mer salg. Det tyder på at produktene er gode og selskapet tar markedandeler eller at markedet i seg selv er voksende. Også fra et eierperspektiv, når selskapet vokser vil også verdien av vår investering der øke. Og det er jo en viktig del av formålet med investering.

Denne veksten bør man se igjen i både omsetning, driftsresultat, overskudd OG egenkapital. Undersøk tallene for siste 10 år og regn ut gjennomsnittlig årlig vekst. Et passende mål bør være minst 5% årlig vekst utover inflasjonen.

5 Er selskapet godt finansiert?

Med andre ord, har selskapet lite gjeld i forhold egenkapital?

Selskap som har stor gjeld, bør betale denne gjelden tilbake. Og det vil gå på bekostning av muligheten til å betale ut utbytte. Stor gjeld medfører også store rentekostnader som igjen spiser opp overskuddet

Selv om dagnes rente er relativt lave, vil selskapet i en situasjon med nedgang der salget reduseres og renten gå opp, kunne skape en veldig vanskelig økonomisk situasjon. Om selskapet i tillegg ikke får fornyet sine lån, vil ofte eneste utvei bli emisjon som i slike tilfeller har en dramatisk effekt på dine eierandel av selskapet.

Det vil med andre ord redusere usikkerheten om selskapet har lav andel gjeld. Av forskjellige grunner vil et selskap alltid ha noe gjeld, så null kan den ikke bli. Anbefalt gjeldsgrad bør ikke være mer enn 30% av totalt bokført kapital. Absolutt maksimum 50%.

6 Er likviditeten tilfredsstillende?

I regnskapsanalyse opererer vi med likviditetsgrad nr. 1 og 2. Likviditetsgrad forteller noe om bedriftens evne til å betale regningene etterhvert som disse forfaller.

Likviditetsgrad nr. 1 forteller noe om forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Omløpsmidler er i tillegg til kontanter og verdipapirer, varelager og kundefordringer Penger som snart vil komme inn. Kortsiktig gjeld inkluderer og skatter og leverandørgjeld som skal betales innen kort tid. Likviditetsgrad 1 forteller derfor hvor mye penger bedriften vil ha tilgjengelig i den nærmeste tiden til å kunne betale sine løpende regninger.

Likviditetsgrade nr 1 bør være større en 2 og regnes ut slik:

Likviditetsgrad nr. 1 = Omløpsmidler / Kortsiktig gjeld > 2

Likviditetsgrad nr. 2 er nesten identisk med den første, men har trukket fra varelageret. Grunnen til det er at en bedrift i konstant produksjon vil alltid ha behov for å ha varer og materialer som skal brukes i produksjon. Man kan ikke tømme og selge ut hele varelageret for å dekke dagens regningene, da vil det ikke være materialer igjen til bruk i produksjonen. Likviditetsgrad nr. 2 regnes ut på følgende formel og bør være større enn 1.

Likviditetsgrad 2 = (Omløpsmidler – Varelager) / Kortsiktig > 1

To enkle tester som igjen filtrerer ut selskap med høyere risiko. Har selskapet ikke likviditeten på plass, så er det ugler i mosen.

7 Betaler selskapet ut utbytte?

På et eller annet tidspunkt kan et voksende selskap bli så stort at det ikke lenger er i stand til å vokse videre. Det kan være etter etter en oppstart eller investerings der dette er ferdig og bedriften er kommet i full produksjon og genererer overskudd. Eller det kan være at hele markedet er blitt betjent, og det finnes ikke flere markeder å gå mot. I en slik situasjon, når bedriften går godt, vil penger fra overskudd etterhvert hope seg opp på selskapets bankkonti. I en slik situasjon synes vi det er mer fornuftig å dele ut overskuddet i utbytte.

Et alternativ til utbytte er at selskapet kjøper tilbake sine egne aksjer og annullerer disse. I land med utbytte skatt kan dette være et bedre av skattemessigere grunner.

Vi i Fundamental Analyse er svært glad i selskap som deler ut utbytte i tillegg til å evne å vokse videre. Det er på godt bevis på av selskapet fungerer

8 Har selskapet brukt overskuddet fornuftig?

Alternativt til å dele ut overskuddet i utbytte til eierne, så kan selskapet velge å beholde disse pengene for å investere dem i nye prosjekter. Det er også få selskaper som gir ut hele overskuddet i utbytte, de fleste velger å beholde en større eller mindre del igjen. Spørsmålet er hvordan disse tilbakeholde pengene blir brukt?

Selskap bruker kapital til å investere i nye markeder, utvide virksomheten og utvikle nye produkter og tjenester. Om slike investeringer gjør at selskapet vokser og genererer mer overskudd, vil det være en fornuftig bruk av kapital. Slike muligheter kan være svært profitable, og gi mer avkastning enn det en investor selv kan oppnå. For selskaper som har slike muligheter, kan det derfor være fornuftig å la overskuddet ligge i bedriften. For andre bedrifter kan slike gode investeringsmuligheter ikke være tilstede, eller det kan være vanskeligere å lykkes med dem. I slike tilfeller kan det være mer fornuftig å dele ut overskuddet i utbytte og la eierne selv bestemme hvordan overskuddet kan reinvesteres.

Det er forholdsvis enkelt å tallfeste om selskapet har behandlet overskuddet på en fornuftig måte ovenfor aksjonærene. For hver krone av overskuddet som et selskapet har holder tilbake, bør dette etterhvert reflektere seg i en minst tilsvarende økning i intrinsic value. Summer sammen tilbakeholdt overskudd for de siste 10 år. Beregn intrinsic value for 10 år siden og dagens verdi.Om økningen i intrisic value er mindre enn det tilbakeholde overskuddet, hvor er det da blitt av den delen av overskuddet som ikke har gitt verdiøkning? Jo, selskapet har mest sannsynlig skuslet dem bort på dårlige prosjekter. Et slikt selskap kan ikke sies å være aksjonærvennlig.

Oppsummering

Dette er en liste med forholds enkle sjekkpunkter. Informasjonen er også helt enkelt tilgjengelig da selskaper på børsen har sine årsrapporter utlagt på Internett.

Dess flere av sjekkpunktene et selskap oppfyller, dess mindre risiko vil det være forbundet med selskapet. Det er riktignok få selskaper som oppfyller alle kriteriene og dem må man som regel lete en del etter.

Noen vil kanskje bemerke at denne analysen favoriserer store, tunge, anerkjente bedrifter med solid økonomi, fremfor små nystartede spennende vekst case, og det er også helt riktig.Vi sier ikke at det er umulig å tjene penger på bedrifter i vekst, men som ennå ikke tjener penger. Vi sier bare at det vil være mer risiko forbundet med dem. Vi er av den oppfattelse at risikoen med slike case er mye større en det man tror. Man vil derfor stå i fare får å kreve for liten risikopremie, med andre ord betale en for høy pris for investeringen.

Regnskapsanalyse er bare en dimensjon i aksjeanalysen. I Aksjeanalyse del 2 skal vi se nærmere på menneskene bak tallene, nemlig styret, ledelsen og organisasjonen, og hva disse foretar seg for at tallene skal bli så gode som mulig. Kommer snart.

Klikk her for å gå videre til Aksjeanalyse del 2