Hva er risiko?

Vi har i forrige kapittel sett på hvordan renter og risiko påvirker hverandre og vi lærte at med større risiko må vi kreve en større risikopremie for å kompensere for statistisk tap.

Men hva er egentlig risiko?

Teoretisk aspekt

Risiko er et utrykk for usikkerhet omkring et utfall og gjerne der en del av utfallet er av uønsket karakter.

For eksempel, det er en viss risiko forbundet med å fly. Risikoen består i at flyet kan styret, og det vil kunne medføre dødelige konsekvenser. Sannsynligheten er svært liten, men konsekvensen er desto høyere. Det er også risiko med å tippe lotto, da vi kan tape hele innskuddet, men tapet er lavt så lenge innskuddet er lavt. Sannsynligheten for å tape i lotte er svært høy, men konsekvensen er liten. I kontrast til en flyulykke som har liten sannsynligheten, men konsekvensen er stor. For begge tilfelle kan det sies at risiko er liten. I aksjemarkedet er det også risiko, og den er forbundet med at investeringen ikke gir den tenkte avkastning eller at vi taper penger. Sannsynligheten for å tape penger i aksjer er nok større en å havne i en flyulykke, men mindre enn lotto. Konsekvensen er avhengig av innskuddet. Vi har her illustrerer tre relativt vanlige aktiviteter som alle kan ha uønskede utfall, i større eller mindre grad.

En vanlig måte å veie risiko er å se på både sannsynligheten og konsekvensen. Følgende formel benyttes til dette:

Risiko = Sannsynlighet x konsekvens

Som vi ser, betyr ikke svært uheldig konsekvens nødvendigvis høy risiko så lenge sannsynligheten er liten. Om en jumbo-jet styrter i bakken, kan flere hunder menneskelig gå tapt og konsekvensene blir ufattelige. Men sannsynligheten er svært små og dermed blir også risikoen liten. Tilsvarende med lotto er det overveiende sannsynlig å tape penger, men konsekvensen er liten så lenge innskuddet er lavt, og dermed forblir risikoen også lav.

Av forskjellige grunner oppfatter vi det som mer sannsynlig å tjene penger på aksjer enn lotto. Et annet problem med lotto (og andre pengespill som rulett) er at “banken” tar en del prosenter av omsetningen, dermed vil vi statistisk sett tape over tid. Vi tør derfor å satse større summer, gjerne både ti og hundre tusen og mer når vi først satser. Vi anser det som mindre sannsynlig å tape på aksjeinvesteringer enn lotto, men konsekvensen ved tap er større. Spørsmålet er hvordan risikoen vil arte seg. Sannsynligheten for tap multiplisert med størrelsen på konsekvensen for aksjer versus lotto? Vi vet dessverre om mange som har tapt fryktelig store beløp i aksjemarkedet, og disse ville nok sannsynligvis sittet bedre i det ved å holde seg til lotto. Lotto er på mange måter lettere å forstå enn aksjer, da det er færre variabler å forholde seg til. Enkelt sakt vet man at det over tid er statistisk sannsynlighet for å tape penger i lotto, og that’s it.

Risiko med aksjer

Så, hvorfor er det egentlig risiko knyttet til å investere i aksjer, eller andre verdipapirer med påstått potensiell høy avkastning?

For den enkelte investor, koker dette ned til at man risikerer å sitte igjen med mindre penger enn det man i utgangspunktet hadde. Eller at avkastningen ikke er så høy som forventet, f.eks. lavere enn bankrenten.

Vi kan se det samme i trafikken, der enkelte tar sjansen på uforsvarlige forbikjøringer for å komme raskere frem. Men i praksis tjener man lite på det, kanskje bare noen minutter. Gevinsten er latterlig liten sett opp imot risikoen man utsetter seg for. Hvorfor folk foretar farlige forbikjøringer når gevinsten er så liten, kan bare skyldes at man ikke er klar over at gevinsten er så liten. Eller så er man klar over det, men ikke evner å ta dette innover seg.

Og så har vi dem som forsvinner i jungelen. Som regel går man seg vill og blir spist opp av en løve eller dør av noe slags jungelfeber. Alle som er klar over at en jungel i tropene er farlig, lar være å gå inn uten guide. Likevel går noen inn i jungelen frivillig og forsvinner for godt. Vi kan ikke forstå annet at det skyldes uvitenhet.

På mange måter håndterer mennesket aksjemarkedets risiko på samme måte som man håndterer risiko med å ferdes i trafikken eller jungelen. Det er tilbud overalt, rykter og spetakkel, aksjekurser som går i et tilsynelatende mønster eller i tilfeldige retninger.

Det er etter vårt syn 4 grunner til at mange utsetter seg personlig for risiko. På mange måter er dette 4 faser som alle dessverre må gjennom.

  1. Grådighet
    Det begynner som regel med grådighet, en ganske vanlig menneskelig egenskap. Det kan være alt fra et ønske om høyere avkastning enn banken, eller om å gjøre raske penger. Den kan føre til at man tar unødvendige sjanser i håp om en større avkastning.
  2. Man er ikke klar over risikoen
    Dette er en typisk nybegynneren. Har aldri brent seg på aksjer før og forstår ikke risikoen og faren. Tror selvfølgelig godt om seg selv og satser i vei. Kanskje går det bra i starten, men før eller siden vil man gå på en smell. På mange måter er det nesten bedre at man brenner seg tidlig, før man blir dumdristig og satser hele formuen.
  3. Mangel på kunnskap
    Etter at man har brent seg en gang, skjønner man forhåpentligvis at man behøver kunnskap. Likevel, ikke all kunnskap er god. Det er aksjestrategier og råd som slettes ikke kan anses som god nok for å vinne i aksjespillet. Problemet i starten er å sile ut dårlige råd fra gode.
  4. Mangel på selvkontroll
    Og selv om man skulle ha den “riktige” kunnskapen og ha tilgang til gode råd, er det likevel fullt mulig å feile. Dette kan skyldes at man ikke er i stand til å ta innover seg kunnskapen, se helhetsbildet, mangel på disiplin med å anvende kunnskapen eller at man psykologisk ikke har fundamentet for å kunne håndtere svingninger i markedet.

Vi kan ikke forstå annet enn at mennesket fra naturens side er dårlig utrustet for å forstå og håndtere risiko.

Kunnskapsmangel

For den enkelte investor består risikoen for å totalt sett tape penger eller ha avkastning som er under andre alternative plasseringer.

Den største risikoen ved investeringer er mangel på kunnskap. Har man ikke kunnskap om et element, kan dette elementet ta hvilken som helst form. Med elementer mener vi her oversikt over bedriftens finanser, salg, ledelse, prosjekter, marked, bransje og globale konjunkturer. Kort sagt, alle forhold som kan påvirke en bedrifts mulighet til å tjenes penger. For eksempel, om vi ikke kjenner en bedrifts finansielle stilling, vet man ikke om denne er god eller dårlig. Om den er dårlig, kan det ha stor betydning på bedriftens mulighet til å generere overskudd og dermed aksjonærverdier.

Dess flere element omkring en investering vi ikke har kjennskap til, jo større er utfallet for hva slags form investeringen kan ta. Og tilsvarende, dess flere elementer vi har oversikt over og med sikkerhet kan si at det ikke utgjør et problem for bedriften, jo mindre er risikoen for at bedriften skal haven i trøbbel.

Den mest effektive metoden for å redusere risiko for å tape penger med investeringer er å tilegne seg kunnskap. Dette gjelder både kunnskap om bedriften som utvelges til å investere i, strategi for kjøp og salg, kunnskap om bransjeforhold, samfunnet og globale konjunkturer, kunnskap om seg selv og sin psyke.